Mostrando entradas con la etiqueta REINA DE NORUEGA. Mostrar todas las entradas
Mostrando entradas con la etiqueta REINA DE NORUEGA. Mostrar todas las entradas

jueves, 19 de agosto de 2021

Queen of Norway Astrid Olofsdotter, of Sweden ♔ Ref: OE-0974 |•••► #SUECIA 🇸🇪 #Genealogía #Genealogy


 ____________________________________________________________________________

21° Bisabuela/ Great Grandmother de: Carlos Juan Felipe Antonio Vicente De La Cruz Urdaneta Alamo →Queen of Norway Astrid Olofsdotter, of Sweden is your 21st great grandmother.


____________________________________________________________________________



<---------------------------------------------------------------------------------------------->

 (Linea Materna)

<---------------------------------------------------------------------------------------------->

Queen of Norway Astrid Olofsdotter, of Sweden is your 21st great grandmother.of→ Carlos Juan Felipe Antonio Vicente De La Cruz Urdaneta Alamo→  Morella Álamo Borges

your mother → Belén Borges Ustáriz

her mother → Belén de Jesús Ustáriz Lecuna

her mother → Miguel María Ramón de Jesus Uztáriz y Monserrate

her father → María de Guía de Jesús de Monserrate é Ibarra

his mother → Teniente Coronel Manuel José de Monserrate y Urbina

her father → Antonieta Felicita Javiera Ignacia de Urbina y Hurtado de Mendoza

his mother → Isabel Manuela Josefa Hurtado de Mendoza y Rojas Manrique

her mother → Juana de Rojas Manrique de Mendoza

her mother → Constanza de Mendoza Mate de Luna

her mother → Mayor de Mendoza Manzanedo

her mother → Juan Fernández De Mendoza Y Manuel

her father → Sancha Manuel

his mother → Sancho Manuel de Villena Castañeda, señor del Infantado y Carrión de los Céspedes

her father → Manuel de Castilla, señor de Escalona

his father → Elizabeth of Swabia

his mother → Philipp von Schwaben

her father → Friedrich I Barbarossa, Holy Roman Emperor

his father → Judith of Bavaria

his mother → Wulfhilda of Saxony

her mother → Magnus Billung, of Saxony

her father → Ulfhild van Sarpsbergen van Noorwegen

his mother → Queen of Norway Astrid Olofsdotter, of Sweden

her motherConsistency CheckShow short path | Share this path

You might be connected in other ways.


Show Me



Queen of Norway Astrid Olofsdotter (Olofsdatter), of Sweden MP 

Swedish: Drottning av Norge Astrid Olofsdotter, av Sverige, Norwegian: Dronning Astrid Olofsdotter, av Norge

Gender: Female

Birth: estimated between 974 and 1008 

Sweden

Death: circa 1035

Sweden

Immediate Family:

Daughter of Olof III "the Treasurer", king of Sweden and Edla av Vendia

Wife of Ragnvald the Old, Earl in Västergötland and Saint Olaf II, King of Norway

Mother of Ulfhild van Sarpsbergen van Noorwegen

Sister of Emund the Old, king of Sweden

Half sister of Ingegerd Olofsdotter and Kung Anund Jacob "Kolbränna" av Sverige Olofsson


Added by: Berit Sundt on March 19, 2007

Managed by: Daniel Dupree Walton and 114 others

Curated by: Bjørn P. Brox

 0 Matches 

Research this Person

 Contact Profile Managers

 View Tree

 Edit Profile

Overview

Media (7)

Timeline

Discussions

Sources

Revisions

DNA

Aboutedit | history

http://sv.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter_av_Sverige


http://en.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter


http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdatter


Astrid Olofsdotter, or possibly Estrid Olofsdotter, (date of birth unknown, d. 1035), was a Norwegian Mediavel queen, queen consort of King Olav II of Norway.


---


Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Astrid Olofsdatter (? – 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad. Astrid var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og hans frille Edla. Astrid ble gift med Olav i 1019 i Sarpsborg. Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den hellige.


Astrid eller Estrid


Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter av svenskekongen Olof var hun søster av Emund den gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.


Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.


Den uvennlige svenskekongen


Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd eller Ingegerd Olofsdatter.


Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongssagaen Fagrskinna skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.


Ei vakker, veltalende kvinne


Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger: «Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.»


Olav Digre var konge i Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (ca 1020 - 1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (1020 - 1072), sønn av Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham for «Otta av Brunsvik» (Braunsschweig) i Saksland, og som senere hjelper Magnus Olavsson den gode på hærferd i Danmark.


Den gode stemor


Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England. Olavs sønn Magnus Olavsson blir også oppført som sønn av svenske Astrid, men det er ikke riktig ettersom Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Derimot var det ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus. I innledningen av Magnus den godes saga skriver Snorre:


«Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.» Slik talte hun lenge og klokt...»

Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.


Astrid (?)


F, #42888


Last Edited=9 Aug 2004


Astrid (?) is the daughter of Olof Skötkonung, King of Sweden and Astrid (?). She married Saint Olav II Haraldsson, King of Norway, son of Harald Grenske, King of Westfold and Asta Gudbransdotter, in 1019.

Her married name became Haraldsson.

Child of Astrid (?) and Saint Olav II Haraldsson, King of Norway


-1. Wulfhild (?) d. 1071


Forrás / Source:


http://www.thepeerage.com/p4289.htm#i42888


Dronning Astrid Olofsdotter av Sverige. Død etter 1035. Hun var datter av Kong Olof Skottkonung Erikson av Sverige. Død omkring 1021, og Edla ???.


Astrid giftet seg ...02.1019 i Sarpsborg med Kong Olav II Haraldson den Hellige av Norge. Født omkring 995. Død 29.07.1030 på Stiklestad. De hadde datteren Ulvhild Olavsdatter. Født omkring 1020. Død 24.05.1071.


Astrid var ifølge Snorre datter til Olof Skötkonung og hans frille, Edla, og derfor helsøster til Emund «Gammel». Navnet finnes kun i islandske kilder, og det har derfor blitt vanlig å anvende den norske formen, selv om hun som sin faster i Danmark, nok kalte seg Estrid.


Da dronningen ikke var god mot sine stebarn, sendte kong Olof barna til oppfostring hos fremmede. Astrid kom derfor til en fremstående mann i Västergötland som het Egil. Opplysningene lar seg ikke kontrollere, men er ikke usannsynlige.


Vanskeligere blir det når det gjelder det første store vendepunket i hennes liv, giftemålet med Olav «den Hellige» i 1019. Kildene beretter enstemmig at Olav først hadde fått løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, men at dette løfte ikke ble innfridd. Ingegjerd ble i stedet bortgift med Jaroslav, storfyrsten av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den blivende svigerfaren. Den legendariske Olofs-sagaen lar Astrid selv by ut seg. Begge versioner forefaller urimelige og tendensiøse. Mest rimelig er fremstillingen i «Fagerskinna», som skriver at kong Olof i Sverige tilbød å gifte bort Astrid med den hjemgift som han tidligere hadde avsatt for Ingegjerd. Situasjonen var neppe slik at dette tilbud om forlik skulle kunne avvises av den norske kongen.


Fra Snorre Sturlason: Magnus den godes saga:


«1. ... Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt forat hans styrke kan bli så stor som råd er, hverken folkemakt, som jeg rår for, eller penger.» ...» 1)


1). Snorre Sturlason: Magnus den godes saga, avsnitt 1. Svenskt Biografiskt Lexikon, Bind II, side 408. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 487. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 27, 73.


Astrid Olofsdatter (? – 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad. Astrid var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og hans frille Edla. Astrid ble gift med Olav i 1019 i Sarpsborg. Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den hellige.


Innhold [skjul]


1 Astrid eller Estrid


2 Den uvennlige svenskekongen


3 Ei vakker, veltalende kvinne


4 Den gode stemor


[rediger] Astrid eller Estrid


Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter av svenskekongen Olof var hun søster av Emund den gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.


Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.


[rediger] Den uvennlige svenskekongen


Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd Olofsdatter.


Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongssagaen Fagrskinna skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegjerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.


[rediger] Ei vakker, veltalende kvinne


Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger: «Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.»


Olav Digre var konge i Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (ca 1020 - 1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (1020 - 1072), sønn av Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham for «Otta av Brunsvik» (Braunsschweig) i Saksland, og som senere hjelper Magnus Olavsson den gode på hærferd i Danmark.


[rediger] Den gode stemor


Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England. Olavs sønn Magnus Olavsson blir også oppført som sønn av svenske Astrid, men det er ikke riktig ettersom Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Derimot var det ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus. I innledningen av Magnus den godes saga skriver Snorre:


«Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.» Slik talte hun lenge og klokt...»


Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdatter»


Astrid Olofsdotter, död efter 1035, var drottninggemål av Norge från 1019 intill danske kung Knut den stores maktövertagande 1028. Hon var dotter till svenske kungen Olof Skötkonung och dennes frilla Edla. Astrid gifte sig i februari 1019 i Sarpsborg med kung Olav den helige av Norge (stupade 1030).


Barn:


1. Ulfhild av Norge (ca 1020-1070), gift med hertig Ordulf av Sachsen (död 1072)

Noterbart är att Astrid ej var mor till Olav den heliges son Magnus I Olavsson, vilken skall ha varit Olavs illegitime son.


Snorre Sturlason nämner Emund, Astrid och Holmfrid som barn till Olof Skötkonung och dennes konkubin Edla. Astrid växte enligt Snorre upp i Egils hus, en förnäm man i Västergötland, och gifte sig 1019 med norske kung Olav. Då Olav störtades från norska tronen 1028 flydde han till Sverige. Astrid kvarblev i Sverige med deras gemensamma dotter då Olav 1029 drog till Ryssland.


Adam av Bremen noterar att norske kung Olav den heliges hustru var "rege Sueonum...filiam".


Historia Norwegie beskriver hur Olav den helige äktade "soror Margarete" efter att hans förlovning med Margareta (alias Ingegerd Olofsdotter) brutits då denna gifte sig med "rex Iarezlafus de Ruscia".


Astrid levde i Sverige ännu 1035 då hon detta år gästades av styvsonen Magnus Olavsson på dennes färd från Gårdarike (Ryssland) till Norge.


http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Alvhild&list=&...


http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_II_of_Norway


http://www.snl.no/.nbl_biografi/Magnus_1_Olavsson_Den_Gode/utdypning


Magnus' mor, Alvhild, var tjenestekvinne hos kong Olav. Kongesagaene sier hun var av god ætt og meget vakker, men vi vet ellers ingenting om henne. Snorre forteller en anekdote om Magnus' fødsel som skal forklare hans uvanlige navn: Kong Olav ville ikke forstyrres midt på natten da Alvhild skulle føde. Fødselen ble vanskelig, og barnet holdt på å dø. Derfor måtte det døpes straks, og Sigvat skald, som var kongens venn, gav navn til den nyfødte. Han kalte ham etter Karlamagnus (Karl den store) – “for han var den beste mann han visste i verden”. Anekdoten trenger ikke å være sann. Men navnet viser at Karl den store fremstod som et ideal i kretsen rundt kongen i det nykristnede Norge, samtidig som det også vitner om Magnus' status allerede fra fødselen av.


Marriage: Olav II Haraldsson of Norway in Feb 1019 in Sarpsborg, Østfold, Norway


Died: After 1035


General Notes:


Astrid var ifølge Snorre datter til Olof Skötkonung og hans frille, Edla, og derfor helsøster til Emund "Gammel". Navnet finnes kun i islandske kilder, og det har derfor blitt vanlig å anvende den norske formen, selv om hun som sin faster i Danmark, nok kalte seg Estrid.


Da dronningen ikke var god mot sine stebarn, sendte kong Olof barna til oppfostring hos fremmede. Astrid kom derfor til en fremstående mann i Västergötland som het Egil. Opplysningene lar seg ikke kontrollere, men er ikke usannsynlige.


Vanskeligere blir det når det gjelder det første store vendepunket i hennes liv, giftemålet med Olav "den Hellige" i 1019. Kildene beretter enstemmig at Olav først hadde fått løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, men at dette løfte ikke ble innfridd. Ingegjerd ble i stedet bortgift med Jaroslav, storfyrsten av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den blivende svigerfaren. Den legendariske Olofs-sagaen lar Astrid selv by ut seg. Begge versioner forefaller urimelige og tendensiøse. Mest rimelig er fremstillingen i "Fagerskinna", som skriver at kong Olof i Sverige tilbød å gifte bort Astrid med den hjemgift som han tidligere hadde avsatt for Ingegjerd. Situasjonen var neppe slik at dette tilbud om forlik skulle kunne avvises av den norske kongen.


From Snorre Sturlasson: Saga of Magnus the Good:


"1. ... Here it is related that when King Magnus and his fellow-travellers sailed from the East to Svithjod, they brought up at Sigtuna. Emund Olafson [Edmund Olavsson] was then king in Svithjod. Queen Astrid, who had been married to King Olaf the Saint, was also there. She received very gladly and well her stepson King Magnus, and summoned immediately a numerous Thing of Swedes at a place called Hangtar. At the Thing Queen Astrid spoke these words: "Here is come to us a son of Olaf the Saint, called Magnus, who intends to make an expedition to Norway to seek his father's heritage. It is my great duty to give him aid towards this expedition; for he is my stepson, as is well known to all, both Swedes and Norwegians. Neither shall he want men or money, in so far as I can procure them or have influence, in order that his strength may be as great as possible; and all the men who will support this cause of his shall have my fullest friendship; and I would have it known that I intend myself to go with him on this attempt, that all may see I will spare nothing that is in my power to help him." ..".


Astrid married Olav II Haraldsson of Norway, son of Harald Grenske and Åsta Gudbrandsdatter, in Feb 1019 in Sarpsborg, Østfold, Norway. (Olav II Haraldsson of Norway was born circa 995, died on 29 Jul 1030 in Stiklestad, Nord-Trondelag, Norway and was buried in Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.)


Hennes livsöde beskrivs i Selma Lagerlöfs "Drottningar i Kungahälla".


Leo: Europäische Stammtafeln, J.A. Stargardt Verlag, Marburg, Schwennicke, Detlev (Ed.), Reference: II 114.

read more

View All

Immediate Family

Text ViewAdd Family

Showing 12 of 17 people


Saint Olaf II, King of Norway

husband


Ulfhild van Sarpsbergen van Noor...

daughter


Ragnvald the Old, Earl in Väste...

husband


Edla av Vendia

mother


Olof III "the Treasurer", king o...

father


Emund the Old, king of Sweden

brother


Ostrida Ragnvaldsdotter

stepdaughter


Riliv Ragnvaldsson

stepson


Uleb Ragnvaldsson

stepson


Ulv Ragnvaldsson

stepson


Eilivas Rangvaldssonas

stepson


Steinkell Ragnvaldsson

stepson


<---------------------------------------------------------------------------------------------->


Agregado por: Ing. Carlos Juan Felipe Urdaneta Alamo, MD.IG.


<---------------------------------------------------------------------------------------------->


domingo, 15 de noviembre de 2020

Åsta Gudbrandsdóttir, Queen of Norway ♔ Ref: QN-297 |•••► #NORUEGA 🏆 🇳🇴 #Genealogía #Genealogy


 ____________________________________________________________________________

22° Bisabuela/ Great Grandmother de: Carlos Juan Felipe Antonio Vicente De La Cruz Urdaneta Alamo →Åsta Gudbrandsdóttir, Queen of Norway is your 22nd great grandmother.


____________________________________________________________________________



<---------------------------------------------------------------------------------------------->

 (Linea Materna)

<---------------------------------------------------------------------------------------------->

Åsta Gudbrandsdóttir, Queen of Norway is your 22nd great grandmother.of→ Carlos Juan Felipe Antonio Vicente De La Cruz Urdaneta Alamo→  Morella Álamo Borges

your mother → Belén Borges Ustáriz

her mother → Belén de Jesús Ustáriz Lecuna

her mother → Miguel María Ramón de Jesus Uztáriz y Monserrate

her father → María de Guía de Jesús de Monserrate é Ibarra

his mother → Teniente Coronel Manuel José de Monserrate y Urbina

her father → Antonieta Felicita Javiera Ignacia de Urbina y Hurtado de Mendoza

his mother → Isabel Manuela Josefa Hurtado de Mendoza y Rojas Manrique

her mother → Juana de Rojas Manrique de Mendoza

her mother → Constanza de Mendoza Mate de Luna

her mother → Mayor de Mendoza Manzanedo

her mother → Juan Fernández De Mendoza Y Manuel

her father → Sancha Manuel

his mother → Sancho Manuel de Villena Castañeda, señor del Infantado y Carrión de los Céspedes

her father → Manuel de Castilla, señor de Escalona

his father → Elizabeth of Swabia

his mother → Philip of Swabia

her father → Friedrich I Barbarossa, Holy Roman Emperor

his father → Judith of Bavaria

his mother → Wulfhilda of Saxony

her mother → Magnus Ordulfson Billung

her father → Ulvhild Olavsdotter

his mother → Saint Olaf II, King of Norway

her father → Åsta Gudbrandsdóttir, Queen of Norway

his motherConsistency CheckShow short path | Share this path

You might be connected in other ways.


Show Me


<---------------------------------------------------------------------------------------------->

Åsta Gudbrandsdatter (c. 975/980 - c. 1020/1030) fue la madre de dos reyes noruegos, el rey Olaf II de Noruega y el rey Harald III de Noruega . [1] La fuente principal de la vida de Åsta es la saga Heimskringla de Snorri Sturluson , una colección de cuentos del siglo XIII sobre la vida de los reyes noruegos . En la crónica, Åsta se describe como "generosa y noble" [2] y como un actor político entusiasta y una influencia rectora en sus maridos e hijos reales. Sus padres fueron Gudbrand Kula y Ulfhild. [3]



Contenido

1 Esposa de Harald Grenske

2 Matrimonio con Sigurd Syr y bautismo

3 Influencia

4 Referencias

5 Otra fuente

Esposa de Harald Grenske 

Åsta Gudbrandsdatter aparece por primera vez en la 'Saga del rey Olaf Tryggvason ' de Snorri como la esposa de Harald Grenske (Grenski), gobernante de Vestfold . En el verano de 994, aunque ya estaba casado con Åsta, Harald viajó al Báltico y le propuso matrimonio a su hermana adoptiva Sigrid.. Se había enterado de que las tierras de ella en Suecia no eran menos extensas que las suyas en Noruega y prometió abandonar a Åsta, quien, aunque era "buena e inteligente", no era tan bien nacida como él. Sigrid se negó, objetando que Harald debería sentirse afortunado en su matrimonio existente y que Åsta estaba embarazada de Harald. Cuando se marchó, Harald la persiguió hasta su finca. Esa noche, Sigrid organizó un lujoso banquete en el que Harald y sus compañeros se emborracharon. Al amparo de la oscuridad, ordenó a sus hombres armados que prendieran fuego a la sala en la que dormía Harald, y lo mataron; los de sus compañeros que escaparon de las llamas fueron pasados ​​a espada. Después de este episodio, Sigrid fue llamada Storråda, 'la Altiva'. [4]


Al enterarse de la muerte de su marido, Åsta se indignó tanto por la infidelidad de Harald como por su asesinato. Regresó de inmediato a la casa de su padre Gudbrand Kula en Oppland , donde más tarde ese año dio a luz a un hijo, al que llamó Olaf. Más tarde sería conocido como San Olaf , Rey de Noruega desde 1015 hasta 1028. [5]


Matrimonio con Sigurd Syr y bautismo 

Poco después de la muerte de Harald Grenske, Åsta se casó con Sigurd Syr , rey de Ringerike , y trajo al niño Olaf con ella para que lo criara en la casa de su padrastro. [6] Cuando el rey Olaf Tryggvason de Noruega llegó en 998 para convertir a la población de Ringerike al cristianismo, Sigurd, Åsta y Olaf fueron bautizados, y el rey mismo actuó como el padrino de Olaf. [7]


Según las sagas, Åsta y Sigurd Syr eran gobernantes buenos y nobles y tuvieron los siguientes hijos juntos: [8]


Guttorm

Gunnhild - se casó con Ketil Kalv de Ringnes en Stange

Halfdan

Ingerid - casada con Nevstein, madre de Tore, padre adoptivo del rey Magnus Barefoot

Harald III 'Hardrada' - Rey de Noruega de 1047 a 1066, a veces llamado 'el último gran vikingo' [9]

Influencia 

En 1007, Åsta organizó la primera expedición militar de Olaf ordenando a su mayordomo Hrane que llevara a Olaf, que entonces tenía doce años, a bordo de un barco de guerra como comandante. Según Heimskringla, era costumbre que a un capitán de ascendencia noble se le concediera automáticamente el rango de «rey»; De este modo, Åsta consiguió estratégicamente un título para su hijo, aunque todavía no tenía tierras ni propiedades. [10] Cuando Olaf regresó a casa en 1014 como un líder consumado, Åsta ordenó a su familia que lo recibiera a la manera de un gran rey. Cuando Sigurd Syr escuchó esto, conociendo las ambiciones de Olaf, se preguntó si Åsta podría sacar a su hijo "de este negocio con el mismo esplendor con el que lo estaba llevando a él". [11]


Olaf llevó a su madre a un consejo militar junto con Sigurd y Hrane. Cuando compartió su intención de declararse único gobernante de Noruega, Åsta apoyó a su hijo:


"Por mi parte, hijo mío, me alegro de tu llegada, pero mucho más de que adelantes tu honor. No escatimaré nada para ese propósito que está en mi poder, aunque sea poca ayuda la que se pueda esperar de mí. Pero si se pudiera hacer una elección, preferiría que fueras el rey supremo de Noruega, incluso si no te sentaras en tu reino más tiempo que Olaf Tryggvason, que no serías un rey más grande que Sigurd Syr. y morir de vejez. " [12]


Sigurd Syr prestó apoyo militar a Olaf en sus campañas y con motivo de la victoria de su hijo en 1018 sobre los reyes de Oppland, Åsta celebró una gran fiesta de la victoria. [13]


Åsta también era la madre del rey Harald III, que tenía quince años cuando su hermano Olaf murió en la batalla de Stiklestad en 1030. [14] Harald gobernó Noruega desde 1046 hasta su muerte en 1066 en la batalla de Stamford Bridge ; su famosa derrota por las fuerzas del rey Harold Godwinson de Inglaterra se ha considerado tradicionalmente el final de la era vikinga .


Referencias 

Åsta Gudbrandsdatter (Tienda norske leksikon)

 Margolis, Nadia. "Aasta de Noruega (finales del siglo X-principios del siglo XI)". Mujeres en la Edad Media: una enciclopedia. Eds. Katharina M. Wilson y Nadia Margolis. Santa Bárbara: ABC-CLIO, 2004. Credo Reference. Web. 8 de marzo de 2016.

 Palsson, H. y P. Edwards. El Libro de los Asentamientos: Landnámabók. University of Manitoba Press, 2014. Imprimir.

 Snorri Sturlason. "La saga del rey Olaf Tryggvason". Comp. Douglas B. Killings y David Widger. Sección 48. Heimskringla o Crónica de los reyes de Noruega. Project Gutenberg, 6 de febrero de 2013. Web. 8 de marzo de 2016.

Åsta Gudbrandsdatter - utdypning (Tienda norske leksikon)

 Snorri Sturlason. "La saga del rey Olaf Tryggvason". Comp. Douglas B. Killings y David Widger. Sección 67. Heimskringla o Crónica de los reyes de Noruega. Project Gutenberg, 6 de febrero de 2013. Web. 8 de marzo de 2016.

Gudbrand Kula (Wikipedia para Norge)

 Margolis, Nadia. "Aasta de Noruega (finales del siglo X-principios del siglo XI)". Mujeres en la Edad Media: una enciclopedia. Eds. Katharina M. Wilson y Nadia Margolis. Santa Bárbara: ABC-CLIO, 2004. Credo Reference. Web. 8 de marzo de 2016.

 Krag, Claus. "Harald 3 Hardråde". Norsk biografisk leksikon (en noruego). Consultado el 9 de marzo de 2016.

 Snorri Sturlason. "Saga de Olaf Haraldson". Comp. Douglas B. Killings y David Widger. Sección 4. Heimskringla o Crónica de los reyes de Noruega. Project Gutenberg, 6 de febrero de 2013. Web. 9 de marzo de 2016.

 Snorri Sturlason. "Saga de Olaf Haraldson". Comp. Douglas B. Killings y David Widger. Sección 31. Heimskringla o Crónica de los reyes de Noruega. Project Gutenberg, 6 de febrero de 2013. Web. 9 de marzo de 2016.

 Snorri Sturlason. "Saga de Olaf Haraldson". Comp. Douglas B. Killings y David Widger. Sección 33. Heimskringla o Crónica de los reyes de Noruega. Project Gutenberg, 6 de febrero de 2013. Web. 9 de marzo de 2016.

 Snorri Sturlason. "Saga de Olaf Haraldson". Comp. Douglas B. Killings y David Widger. Sección 74. Heimskringla o Crónica de los reyes de Noruega. Project Gutenberg, 6 de febrero de 2013. Web. 9 de marzo de 2016.

 "Saga de Harald Hardrade". Comp. Douglas B. Killings y David Widger. Sección 1. Heimskringla o Crónica de los reyes de Noruega. Project Gutenberg, 6 de febrero de 2013. Web. 9 de marzo de 2016.

Otra fuente 

Weis, Frederick Lewis Raíces ancestrales de ciertos colonos estadounidenses que llegaron a América antes de 1700 (Genealogical Publishing Company. 1992)

Koht, Halvdan The Old Norse Sagas (Servicio de publicaciones periódicas Co.1931)

Categorías :Nacimientos del siglo XMuertes del siglo XIMonarquía noruega


<---------------------------------------------------------------------------------------------->




Åsta Gudbrandsdóttir, Queen of Norway MP

Swedish: Åsta Gudbrandsdotter, Queen of Norway, Danish: Dronning Åsta Gudbrandsdatter, Queen of Norway, Norwegian: Åsta Gudbransdatter, Queen of Norway

Gender: Female

Birth: circa 970

Vestfold, Norway

Death: 1020 (45-55)

Buskerud, Norway

Place of Burial: Oppland, Norway

Immediate Family:

Daughter of småkonge Gudbrand "Kula" Olavsson Breid and Ulfhilde Thorasdottir

Wife of Harald Grenske and Sigurd Syr

Mother of Halfdan Sigurdsson; Saint Olaf II, King of Norway; Halvdan Sigurdsson av Stein; Gunhild Sigurdsdotter; Guttorm (Gudrød) Sigurdsson and 2 others

Sister of Isrid Gudbrandsdotter; Hallkjell Gudbrandsson; Orm Gudbrandsson, Jarl av Ollandene, Norge; Ulvhild Gudbrandsdatter; Tore Gudbrandsson and 1 other

Added by: Anders Helge Eriksson on February 3, 2007

Managed by: Noah Tutak and 278 others

Curated by: Bjørn P. Brox

 0 Matches 

Research this Person

 1 Inconsistency

 Contact Profile Managers

 View Tree

 Edit Profile

Overview

Media (28)

Timeline

Discussions

Sources (2)

Revisions

DNA

Aboutedit | history

Åsta Gudbrandsdatter

Daughter of småkonge Gudbrand "Kula" Olavsson Breid and Ulfhilde Thorasdottir

Åsta Gudbrandsdatter was a Norwegian royal mother who lived in the late 900s and early 1000s. According to the saga tradition, she was the mother of two Norwegian kings. In her first marriage, with Harald Grenske , she became the mother of Olav Haraldsson (the saint). In her second marriage, with Sigurd Syr , she became the mother of Harald Hardråde .

Project MedLands Norway Kings

BJÖRN, son of HARALD I "Hårfagre/Harfagri/Fairhair" King of Norway & his third wife Svanhild. The Historia Norwegie names "Berno" as fourth son of "Haraldus Comatus", recording that he was reared "in Grenlandia"[232]. Under his father's division of territories, Vingulmark, Raumarike, Vestfold and Thelamark were granted to Olav, Björn, Sigtryg, Frode and Thorgils[233]. King in Vestfold, based at Tunsberg, and "promised to become a good ruler". He promoted merchant expeditions to procure "for himself costly articles", earning himself the nicknames "Farman/Seaman" and "Kaupman/the Chapman" among his brothers. He was killed by retainers of his half-brother Erik after a dispute about who should deliver the tribute from his kingdom to their father. He was buried "in the mound of Farmanshaug at Saeheim"[234]. married unknown. Snorre records that Björn "made a good and suitable marriage" but does not name his wife[235].


Björn Haraldsson had one child


1. GUDRÖD Bjornsson (-murdered Tunsberg [960/65]). The Historia Norwegie names "Gudrodus" as son of "Berno…filius Harald Comati"[236]. Snorre names Gudröd as the son of Björn & his wife, recording in a later passage that he was brought up by his paternal uncle Olav after his father was killed[237]. Along with his cousin Tryggve, he supported his uncle Haakon after the latter's return to Norway and was installed as King in Vestfold 935, ruling through an appointee as he was "in the years of childhood"[238]. He was murdered by King Harald II[239]. married CECILIA, daughter of ---. Snorre records that Gudröd made "a good and suitable marriage" but does not name his wife[240]. The primary source which confirms her marriage has not yet been identified.

Gudröd Bjornsson had one child


a) HARALD "Grenske [947]-murdered 995). The Historia Norwegie names "Haroldum Grensca" as son of "Gudrodus", commenting that he acquired his nickname from having been brought up "in Grenlandia"[241]. Snorre names Harald as son of Gudröd & his wife, recording that, after his father's death, he fled to the Uplands and from there eastwards into Svithjod[242]. He supported the invasion of Norway by Harald King of Denmark in 965, and was rewarded with Vingulmark, Vestfold and Agder with the title of king[243]. He was murdered on the orders of Sigrid "Storrada/the Haughty", widow of Erik King of Sweden, to whom Harald "Grenske" proposed marriage (despite already being married to Asta)[244]. married as her first husband, ASTA Gudbransdatter, daughter of GUDBRAND Kula. The Historia Norwegie records the marriage of "Haroldum Grensca" and "Asta filiam Gudbrandi Culu", and her second marriage to "Siwardus Scroffa rex montanus" who was the son of Halfdan, son of "Siwardus Risi…filius Haraldi Comati"[245]. She and her father are also named by Snorre, which also records both her marriages[246]. She returned to her father after learning that her husband had visited Sigrid "Storrada/the Haughty", widow of Erik King of Sweden, with a view to proposing marriage to her[247]. She married secondly Sigurd Syr King in Ringerike. Morkinskinna records that “Sigurdr sýr” married “Ásta daughter of Gudbrandr”, previously wife of “Haraldr grenski”[248].

Harald & his wife Ásta Gudbransdatter had one child


i) St. OLAV Haraldson, (maybe posthumously 995-killed in battle Stiklestad 29 Jul 1030, bur in a sandbank in the river at Trondheim, transferred to St Clement's church later transformed into Trondheim Cathedral). Snorre records the birth of Olav son of Harald "Grenske" & his wife in Summer 995, implying that he was born after his father was killed[249]. The Historia Norwegie names "Olauum perpetuum regem Norwegie" as son of "Haroldum Grensca" & his wife[250]. According to William of Jumièges, Olav was christened [998] at Rouen[251]. He defeated Erik Haakonsson Ladejarl Regent of Norway at Nesjar[252] and succeeded in imposing himself 1016 as OLAV II King of Norway. The Gwentian Chronicle records that "Eulaf came to the island of Britain…to Menevia…and devastated Dyved" in 1021[253]. He reunified Norway, by incorporating the interior eastern parts of the country and the Vik area. He imposed a feudal system of administration modelled on Normandy, where he had spent time in his youth. The heads of the major farming families entered his service as vassals ("lendmenn") in return for receiving revenues from royal farms and a share of fines imposed by the courts. He completed the process of Christianisation of Norway, became head of the church in Norway and appointed a national bishop, placed under the supervision of the Archbishop of Bremen. Ecclesiastical administration was organised under an Act passed by a national meeting ("riksting") in 1024. In alliance with Sweden, King Olav defeated Knud King of Denmark in a naval battle off Scania. However, his Swedish allies deserted him, and revolt broke out against him in Norway. He was forced into exile in 1028 by King Knud, who imposed himself as king of Norway. Olav sought refuge in Russia with his brother-in-law Iaroslav Grand Prince of Kiev. He was defeated and killed on his return to Norway in 1030. Adam of Bremen records that King Olav died "IV Kal Aug" and that he reigned 12 years[254]. Soon after his death he was seen as a national hero, and considered a saint. married (Feb 1019) ASTRID Olofsdottir, illegitimate daughter of OLOF "Skotkoning" King of Sweden & his mistress. Snorre names "Emund, Astrid, Holmfrid" as the children of King Olof by his concubine Edla, specifying that Astrid was brought up in West Gautland in the house of Egil[255]. Adam of Bremen records that the wife of Olav King of Norway was "rege Sueonum…filiam"[256]. The Historia Norwegie records that Olav married "soror Margarete" after his betrothal to the latter was terminated by her marriage to "rex Iarezlafus de Ruscia"[257]. Snorre records the marriage of King Olav and "Astrid, daughter of the Swedish king Olaf"[258]. Her marriage was arranged to appease Swedish opposition to King Olav II's recently assumed rule. She remained in Sweden with her daughter when her husband left for Russia[259]. Mistress (1): ALVHILD [Elfhildis], daughter of --- (-after 1047). Snorre names "Alfhild…the king's slave-woman…of good descent"[260]. According to William of Malmesbury, she was English and captured by the Norwegians. Morkinskinna records that King Magnus´s mother grieved for her son when he died[261].

King Olav II & his wife ASTRID Olofsdottir had one child


(a) ULFHILD Olavsdatter, (-24 May 1071). Snorre names Ulfhild as the daughter of King Olav & his wife[262]. Adam of Bremen records the betrothal of "soror Magni regis" and "Ordulfo ducis filio" at a meeting in Schleswig between Bernhard Duke of Saxony and Magnus King of Norway[263]. Morkinskinna names “King Magnus…sister…Úlfhildr…daughter of King Óláfr” and records her marriage to “a powerful duke named Otto south in Saxony [264]. The Annalista Saxo names "Wifhildem…filiam Olaph Nortmannorum regis et martiris" as wife of Duke Ordulf[265]. The necrology of Lüneburg records the death "24 May" of "Wulfhild ductrix"[266]. married (Nov 1042) as his first wife, ORDULF Duke in Saxony, son of BERNHARD II Duke in Saxony [Billung] & his wife Eilika von Schweinfurt (28 Mar 1072, bur Lüneburg St Michaelis).

King Olav II had one illegitimate son by Mistress (1): ALVHILD


(b) MAGNUS ([Apr/Jun] [1024]-25 Oct 1047). Snorre records the birth of Magnus, son of King Olav by his concubine Alfhild[267]. Adam of Bremen names "Magnum" as son of "Olaphus martyris a concubina" when recording his election as king of Norway[268]. Morkinskinna records that “Queen Ingigerđr the daughter of King Óláfr the Swede”, wife of “King Yaroslav [of] Russia”, requested “King Óláfr in Norway” to send his “young son [born] out of wedlock…Magnús” to Russia to be fostered[269]. His date of birth is suggested by Morkinskinna which records King Magnus´s twentieth birthday “the following spring”, dateable from the context to 1044[270]. He was recalled from Novgorod by chiefs from the Trondheim area who were dissatisfied with Danish rule, and installed in 1035 as MAGNUS II "the Good" King of Norway. He claimed the throne of Denmark in 1042, on the basis of an alleged agreement with King Hardaknud in 1039. He also claimed the throne of England on the same basis, maybe with the support of Queen Emma[271]. He threatened to invade England but was too preoccupied with conquering Denmark to carry out the threat[272]. He was master of Denmark before the end of 1046. He defeated the Wends, a Slavish people from the southern shore of the Baltic, who were attempting to expand into Denmark. He died on an expedition against Svend Estridsen who succeeded him as King of Denmark. He was succeeded in Norway by his father's half-brother, Harald "Hardråde". Mistress: ---. No information has been identified concerning King Magnus's concubine.

King Magnus II had one illegitimate child by his Unknown Mistress


(1) RAGNHILD Magnusdatter, Morkinskinna records that King Magnus´s daughter “Ragnhildr” was “no more than a child” when her father died[273]. Snorre records the marriage of "Hakon Ivarson" and "Ragnhild [daughter of] King Magnus"[274]. Morkinskinna records that “Hákon” as son of “Ívarr hvíti” married “King Magnus´s daughter Ragnhildr”, dated to [1062] from the context[275]. married ([1062]) HAAKON Ivarsson Jarl of the Uplands in Norway, son of IVAR Hvide & his wife --- (-after 1065).

Kongsmor Åsta Gudbrandsdatter

By The NORWEGIAN BIOGRAPHICAL LEXICON


Kongsmor. Parents: Gudbrand Kula; the mother's name is not known. Married 1) to the little king Harald Grenske (death 990–995); 2) with the grandson Sigurd Halvdansson Syr (death c. 1020). Mother of kings Olav 2 Haraldsson the Holy (995-1030) and Harald 3 Sigurdsson Hard Council (1015–66); aunt (mother's sister) to Tore Tordsson (c. 1030–1095) and possibly to Hallvard Vebjørnsson the saint (death 1043); mother-in-law of Ketil Kalv (c. 995 – c. 1040; see NBL1, vol. 7).


As the mother of two kings, who individually came to the brink of Norwegian history, Åsta also has historical significance. But almost nothing has been handed down about her, and a biography must therefore be limited to a very few data.


The father of Åsta, Gudbrand Kula, is said to have been an immigrant, but where his farm was located (where Åsta presumably grew up), we do not know. During the saga period, the "uplands" denoted a wide area over the interior of eastern Norway. Gudbrand is said to have been of a reputed family, and a sister of Åsta, Isrid, is said to have been married to Tord Guttormsson at Steig and mother of the chief Steigar-Tore. Another sister must have married Vebjørn at Huseby in Lier and been the mother of Hallvard Vebjørnsson (St. Hallvard) - but this may well be a legend.


Åsta was first married to the East Norwegian little king Harald Grenske, and they had the son Olav, the later saint king. But when Olav was born, according to saga chronology 995, according to a consistent tradition, Åsta was at home with his father. The reason was Harald Green's adventure with Sigrid Storråde. But the details of this vary: Legendary saga says that Harald had assaulted Asta before leaving for Sweden on a freeride journey, while Snorre claims that Asta traveled home when she was eventually notified of the freeride and the man's death. A few years later, Åsta married another East Norwegian little king, Sigurd Syr at Ringerike. Olav Haraldsson grew up with stepfather. With Sigurd Syr, Asta got his son Harald, later King Harald Hardråde.


At Snorre, Åsta - together with Sigurd - then appears as advisor to the young Olav Haraldsson, when after 1015 he is about to establish his Norwegian kingdom. But this is clearly a purely narrative technique from Snorre's side (typical of him), so that in dialogue form he can develop certain thoughts about the Norwegian kingdom and link the people together. Another story, the one about Asta's redemption (in the "tåten", ie the short saga, about Olav Geirstadalv), also primarily has to do with the saint king, and does not really say anything about Asta.


Alongside Harald, Åsta and Sigurd had sons Guttorm (variant: Gudrød) and Halvdan (in one text a certain Sigurd is also mentioned), and daughters Gunnhild and Ingrid (variant: Ingebjørg). Gunnhild married Ketil Kalv at Ringnes in Stange, while Ingrid married a certain Nevstein and was the mother of Tore, who was the foster father of King Magnus Berrføtt and his son Sigurd Jorsalfare. Son's daughter (Half dance's daughter) Bergljot married Finn Arnesson.


Translated by Hermann Palsson The Book of Settlements: Landnámabók

177. Audun skökull

There was a jarl in England called Hunda-Steinar. He married Álöf, Ragnar loðbrók’s daughter, and their children were Bjorn, father of Audun skökull, Eirik, father of Sigurd Bjodaskallo and Isgerd who married Earl Thorir of Vermaland.


Audun skökull went to Iceland, tookk possession of Vididale and lived at Audunsstead. His comrade Thorgils Gjallandi, father of Thorarin the Priest, came to Iceland with him.


Audun skökull was father of Thora Mosháls , mother of Ulfhild, mother of Asta, mother of King Olaf the Holy. Audun had a son called Asgier of Asgiers River, who married Jorunn, daughter of Ingimund the Old. Their children were Thorvald, father of Dalla, mother of Bishop Gizur, and the Audun, father of Asgeir, father of Audun, father of Egil who married Ulfheid, daughter of Eyjolf Gudmundarson, and their son was Eyjolf, who was killed at the Althing, the father of Bishop Thorlak’s chaplain, Orm.


Links

http://www.tore-nygaard.com/middelalder/549.htm

http://heimskringla.no/wiki/Landnamabogen_3 (143)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=%C5sta%20Gudbrandsdotter

http://en.wikipedia.org/wiki/%C3%85sta_Gudbrandsdatter

http://www.snl.no/.nbl_biografi/%C3%85sta_Gudbrandsdatter/utdypning

http://www.mathematical.com/olafssongudbrand923.html

http://www.espell.se/saga/p7c0660aa.html

Sources

Snorre Sturlasson: Olav Trygvassons saga, avsnitt 43-44. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 32-33. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. Cappelen's Norges Historie, Bind 15, side 169. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 476. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 27, 53, 77.

Leo, Europäische Stammtafeln, Band II, Frank Baron Freytag von Loringhoven, 1975, Isenburg, W. K. Prinz von, Reference: Page 75.

Åsta Gudbrandsdatter (Store norske leksikon) - https://www.snl.no/%C3%85sta_Gudbrandsdatter

Norwegian history from 800 to 1130 - https://snl.no/Norsk_historie_fra_800_til_1130

Margolis, Nadia. "Aasta of Norway (Late 10th Century-early 11th Century)." Women in the Middle Ages: An Encyclopedia. Eds. Katharina M. Wilson and Nadia Margolis. Santa Barbara: ABC-CLIO, 2004. Credo Reference. Web. 8 Mar. 2016.

Palsson, H., and P. Edwards. The Book of Settlements: Landnámabók. University of Manitoba Press, 2014. Print.

Snorri Sturlason. "King Olaf Tryggvason's Saga." Comp. Douglas B. Killings and David Widger. Section 48. Heimskringla or The Chronicle of the Kings of Norway. Project Gutenberg, 6 Feb. 2013. Web. 8 Mar. 2016.

Åsta Gudbrandsdatter – utdypning (Store norske leksikon) - https://nbl.snl.no/%C3%85sta_Gudbrandsdatter

Snorri Sturlason. "King Olaf Tryggvason's Saga." Comp. Douglas B. Killings and David Widger. Section 67. Heimskringla or The Chronicle of the Kings of Norway. Project Gutenberg, 6 Feb. 2013. Web. 8 Mar. 2016.

Margolis, Nadia. "Aasta of Norway (Late 10th Century-early 11th Century)." Women in the Middle Ages: An Encyclopedia. Eds. Katharina M. Wilson and Nadia Margolis. Santa Barbara: ABC-CLIO, 2004. Credo Reference. Web. 8 Mar. 2016.

Krag, Claus. "Harald 3 Hardråde". Norsk biografisk leksikon (in Norwegian). Retrieved 9 March 2016.

Snorri Sturlason. "Saga of Olaf Haraldson." Comp. Douglas B. Killings and David Widger. Section 4. Heimskringla or The Chronicle of the Kings of Norway. Project Gutenberg, 6 Feb. 2013. Web. 9 Mar. 2016.

Snorri Sturlason. "Saga of Olaf Haraldson." Comp. Douglas B. Killings and David Widger. Section 31. Heimskringla or The Chronicle of the Kings of Norway. Project Gutenberg, 6 Feb. 2013. Web. 9 Mar. 2016.

Snorri Sturlason. "Saga of Olaf Haraldson." Comp. Douglas B. Killings and David Widger. Section 33. Heimskringla or The Chronicle of the Kings of Norway. Project Gutenberg, 6 Feb. 2013. Web. 9 Mar. 2016.

Snorri Sturlason. "Saga of Olaf Haraldson." Comp. Douglas B. Killings and David Widger. Section 74. Heimskringla or The Chronicle of the Kings of Norway. Project Gutenberg, 6 Feb. 2013. Web. 9 Mar. 2016.

"Saga of Harald Hardrade." Comp. Douglas B. Killings and David Widger. Section 1. Heimskringla or The Chronicle of the Kings of Norway. Project Gutenberg, 6 Feb. 2013. Web. 9 Mar. 2016.

Weis, Frederick Lewis Ancestral Roots of Certain American Colonists Who Came to America Before 1700 (Genealogical Publishing Company. 1992) - https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frederick_Lewis_Weis

Koht, Halvdan The Old Norse Sagas (Periodicals Service Co. 1931) - https://en.m.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Koht

Asta Gudbrandsdatter, Find AGrave - https://www.findagrave.com/memorial/86848124/asta-gudbrandsdatter

read more

View All

Immediate Family

Text ViewAdd Family

Showing 12 of 17 people


Sigurd Syr

husband


Halvdan Sigurdsson av Stein

son


Gunhild Sigurdsdotter

daughter


Guttorm (Gudrød) Sigurdsson

son


Ingrid Sigurdsdatter af Vestfold

daughter


Harald III "Hard ruler", king of...

son


Harald Grenske

husband


Saint Olaf II, King of Norway

son


Halfdan Sigurdsson

son


småkonge Gudbrand "Kula" Olavss...

father


"Icelandic Sagas and Other Historical Documents Relating to the Settlements and Descents of the Northmen of the British Isles" by the celebrated Icelandic scholar Gudbrand Vigfusson (1827-89) and the foremost translator of the day, Sir George Webbe Dasent (1817-96).

Ulfhilde Thorasdottir

mother


Isrid Gudbrandsdotter

sister